Det norske pengespillmarkedet i vekst

Det norske pengespillmarkedet økte anslagsvis med 700 millioner kroner fra 2014 til 2015. Det foreligger ikke offisielle tall for pengespillmarkedet i 2015, men Norsk Tipping estimerer den totale omsetningen til om lag 11,2 milliarder kroner. Norsk Tipping økte sine spillinntekter med cirka 500 millioner fra 2014 til 2015, og har en total markedsandel på 65 prosent.

Norsk Tipping opplever vekst i alle spillkategorier. Veksten er størst i lotterikategorien og de nettbaserte spillene, men også selskapets sportsspill, skrapespill og terminalspill øker.

I underkant av 90 prosent av det norske pengespillmarkedet er regulert, men markedstrykket fra de utenlandske, uregulerte spillene blir stadig sterkere. I 2015 ble det vist mer enn 500 000 reklameinnslag for pengespill, 90 prosent av disse var for utenlandske spillselskap.

Den viktigste trenden som påvirker pengespillmarkedet er digitalisering og overgang til nettbaserte spill. Dette er også et av Norsk Tippings viktigste innsatsområder de neste årene. Et viktig mål er å ta med Norsk Tippings verdigrunnlag og samfunnsoppdrag inn i den nye informasjonskulturens muligheter og forventninger.

Reguleringsmodeller på høring

Det norske pengespillmarkedet står også overfor andre endringer. I 2015 ble det gjennomført vesentlige endringer i lotteriforskriften. Formålet er å gi nye inntektsmuligheter for frivillige og humanitære organisasjoner. Det er gitt rom for inntil fem private lotterier med en årlig omsetning begrenset til 300 millioner kroner per lotteri.

Begrensningene i antall tillatelser og det foreslåtte omsetningstaket skal sikre at de nye lotteriene kan operere ved siden av Norsk Tipping uten å utfordre enerettsmodellen. Det forventes at flere av de nye private lotteriene vil starte opp i løpet av 2016.

I 2015 iverksatte Kulturdepartementet en høring knyttet til pengespillområdet. Målet med høringen er å belyse mulige reguleringsmodeller for det norske pengespillmarkedet i framtiden. I Kulturdepartementets høringsnotat var det vedlagt to utredninger for å belyse problemstillingen:

1. Utredning av økonomiske konsekvenser av en mulig lisensordning for pengespill, Rambøll Management Consulting, 15. januar 2015 (inkludert tilleggsrapport av 23. juni 2015)
2. Sosialpolitiske og kriminalpolitiske konsekvenser av lisensiering i det norske pengespillmarkedet, Lotteritilsynet, 15. mai 2015 (inkludert tilleggsrapport av 5. juni 2015)

I sitt høringssvar ga Norsk Tipping uttrykk for at selskapet fra et pengespillfaglig perspektiv kan stå bak hovedkonklusjonene i disse rapportene. Norsk Tipping fremhevet at valget om å gå fra en enerettsmodell til en lisensmodell er et grunnleggende og prinsipielt valg mellom to ulike modeller for å styre og regulere pengespillmarkedet. Norsk Tipping mener de grunnleggende forutsetningene som den norske pengespillpolitikken er basert på fram til i dag, vil bli vesentlig endret dersom man går fra et enerettssystem til et lisenssystem.

Norsk Tipping ga i høringen uttrykk for at et høyt nivå på ansvarlighet og beskyttelse av sårbare grupper i befolkningen, best kan oppnås med et enerettssystem. Dette standpunktet understøttes slik selskapet ser det av rapportene fra Rambøll og Lotteritilsynet, som lå til grunn for Kulturdepartementets høringsnotat.

Fordelen med en enerettsmodell er at myndighetene har flere styringsvirkemidler enn bare alminnelig regelverksstyring. Det er hverken praktisk mulig eller prinsipielt ønskelig å ha samme styrings- og kontrollregime overfor private, kommersielle aktører som overfor en 100 prosent statlig eid virksomhet. Slik situasjonen er i dag, mener Norsk Tipping at selskapet og myndighetene har gode forutsetninger for å gjennomføre kanaliseringsoppdraget i en periode med endringer i spillmarkedet og de generelle forbrukervanene.